CW
Morsealfabetet har koder, såkalte morsetegn, for bokstaver, tall, andre skrifttegn samt noen såkalte prosedyretegn. Prosedyretegnene har betydninger som for eksempel: "her begynner meldingen", "her slutter meldingen", "vent", "forstått", "begynn nytt avsnitt". I tillegg til de få prosedyretegnene brukes også tidsbesparende tre‑bokstavs‑koder (såkalte Q-koder) med internasjonalt standardiserte betydninger. Noen morsetegn har flere betydninger. For eksempel: Morsetegnet: · − · − · betyr både "+" og "her slutter meldingen".
Q-kode eksempler
QRM - Støy fra andre stasjoner forstyrrer - "Du er vanskelig å lese, det er mye QRM på frekvensen"
QRN - Atmosfærisk støy forstyrrer - "Du er vanskelig å lese, det er mye QRN på frekvensen"
QRT - Sendingen stopper/stasjonen stenges - "Etter at vi har snakket ferdig, går vår stasjon QRT"
QRV - Stasjonen er klar - "Vår stasjon har vært QRV hele helgen"
QRX - Vent et øyeblikk - "QRX, så skal Ola få mikrofonen"
QRZ - Man lurer på hvem som kaller - "QRZ, dette er LA1JAM"
QSB - Signalene til stasjonen man snakker med varierer - "Du er vanskelig å oppfatte, kraftig QSB"
QSL - Å bekrefte noe (les om QSL-kort her) - "Det er QSL" (Det er motatt)
QSO - Samtale - "Vi har hatt QSO med 30 stasjoner så langt i JOTA'en"
QSY - Bytte frekvens - "Vi går QSY til frekvens....."
QTH - Stedet man sender fra - "Vårt QTH er Kristiansand"
Signalpulsvarigheten av én "strek" tilsvarer tre "prikker"; pausen mellom pulsene inne i hvert enkelt morsetegn tilsvarer én "prikk"; pausen mellom hvert morsetegn i et ord tilsvarer tre "prikker"; pausen mellom hvert ord tilsvarer syv "prikker".
Historie
Morsekoden ble opprinnelig skapt for amerikanske Morses elektriske telegraf tidlig på 1840-tallet. Samuel Finley Breese Morse (1791 – 1872) var amerikansk kunstner og oppfinner som lagde sitt første apparat for elektromagnetisk telegrafi i 1837. I 1838 presenterte han et alfabet av morsetegn der hver bokstav blir presentert ved en kombinasjon av korte og lange signaler. I 1844 ble det første telegrammet overført fra Washington til Baltimore. Da regjeringen i USA ikke ville kjøpe patentrettighetene, laget Morse sitt eget selskap, og telegrafen bredte seg raskt. Ideene var for øvrig tidligere utprøvd av andre, blant annet den tyske matematikeren Carl Friedrich Gauss.
Morsekoden ble opprinnelig skapt for amerikanske Samuel Morses elektriske telegraf tidlig i 1840-årene. Morsekode ble også i omfattende grad benyttet for de tidlige radiokommunikasjonene på begynnelsen av 1890-tallet før det ble mulig å overføre stemme. I den tiden vokste det fram mange morsealfabeter, alle noe forskjellige. Enkelt sett var det slik at hvert land hadde sitt morsealfabet. Tegnene ble tilpasset språkene slik at de tegnene som opptrådte oftest, var de enkleste. Det som vi i dag kaller for morsealfabetet, stammer fra standardiseringsarbeidet til en komité som utgikk fra statstelegrafene i Tyskland og Østerrike i 1852, basert på deres respektive morsealfabeter. Alfabetet ble videreutviklet av Den internasjonale telegrafkongressen i Paris i 1865, og har vært stort sett uforandret siden. Den første halvdelen av 1900-tallet ble flertallet av internasjonal høyhastighetskommunikasjon gjort med morsekode via telegraflinjer, undersjøiske kabler og radiosamband. Imidlertid ble den variable lengden på morsetegnene vanskelig å tilpasse til automatisk samband slik at det meste av elektronisk kommunikasjon ble erstattet av maskinlesbare formater som Baudotkode og ASCII.
